Taksonomi

Morelia viridis & Morelia azurea

Taksonomi – Artsbeskrivelse

Rike	Rekke	Klasse	Orden	Familie
Dyreriket	Ryggstrengdyr	Reptiler	Skjellreptiler	Pythonidae

Vitenskapelig navn:

Morelia viridis (Schlegel, 1872)

Morelia azurea (Barker et al, 2015)

Common Name(s):

Norsk

Engelsk

Tysk

–

Grønn Trepyton

Green Tree Python, Green Python, Northern Green Tree Python, Southern Green Tree Python

Grüner Baumpython

Synonymer:

Python viridis SCHLEGEL 1872: 54
Chondropython azureus MEYER 1874: 134
Chondropython pulcher SAUVAGE 1878: 37
Chondropython viridis — BOULENGER 1893: 90
Chondropython viridis — DE ROOIJ 1917: 29
Chondropython viridis — STIMSON 1969
Morelia viridis — KLUGE 1993
Morelia viridis — MCDIARMID, CAMPBELL & TOURÉ 1999: 175
Chondropython viridis — COGGER 2000: 603
Morelia viridis — KIVIT & WISEMAN 2000
Chondropython viridis shireenae HOSER 2003
Chondropython viridis adelynhoserae HOSER 2009
Morelia azurea — SCHLEIP & O’SHEA 2010: 44
Morelia viridis — SCHLEIP & O’SHEA 2010: 45
Morelia viridis — REYNOLDS et al. 2014
Morelia azurea — WALLACH et al. 2014: 452
Morelia viridis — WALLACH et al. 2014: 453
Chondropython viridis — COGGER 2014: 830
Morelia azurea — BARKER et al. 2015

Taksonomi Noter:

Denne arten har to underarter:
M. viridis viridis (Schlegel, 1872)
M. viridis shireenae Hoser, 2003.Denne arten er i senere tid blitt gjenstand for en oppdeling i en sørlig art (M. viridis) og nordlig art (M. azurea)

Hermann Schlegel
10. juni 1804 – 17. januar 1884

Den tyske ornitologen og herpetologen Hermann Schlegel beskrev arten grønn trepyton i 1872 fra to eksemplarer hentet fra Aru-øyene og ga dem navnet Python viridis. Viridis er latin for grønn.

To år senere opprettet Adolf Bernhard Meyer slekten Chondropython (med Chondropython som eneste medlem) og beskrev arten som Chondropython azureus basert på ett individ fra Biak. Chondro (uttales kåndro) betyr brusk etter en feiloppfatning av at dyrene manglet fortannbein. Azureus antagelig etter de blå tegningene på dyrene. Man antar individet fra Biak gikk tapt under andre verdenskrig.

Lenge var disse to artene benevnt som kun en art, Chondropython virdis, men i 1993 publiserte professor Arnold G. Kluge en genetisk studie som plasserte grønn trepyton i Morelia-slekten, med nærmeste slektning “rough scaled python” Morelia carinata.

Taksonomi – Morelia azurea

I 2003 påviste Rawlings og Donellan søskenartspar innen arten grønn trepyton, Morelia viridis. M. viridis S(outh) og M. viridis N(orth). Forfatterne fant en gentetisk forskjell på 7% i mitokondriell DNA (cytochrome b genet) mellom den nordlige og sørlige bestanden separert av sentralfjellkjeden Pegunungan Maoke som strekker seg i øst – vest retning i Ny Guinea.

Schleip & O’Shea identifiserte den “nye” arten som Chondropython azureus etter individet til Meyer fra Biak. Siden Chondropython er et juniorsynonym for Morelia (feminin form) justerte de navnet for kjønn til Morelia azurea.

I 2015 publiserte Barker, Barker, Davis & Schuett en artikkel som beskriver M. azurea etter neotype UTA-R-61633, som befinner seg i samlingen til Amphibian and Reptile Diversity Research Center i University of Texas Arlington, innsamlet på øya Biak i 1990, død og preservert i 1993. Dette var nødvendig ettersom holotypen til Meyer gikk tapt under krigen.

Såfremt artsbeskrivelsen tilordnes et spesifikt artseksemplar som grunnlag og oppfyller en rekke kriterier angitt i International Code of Zoological Nomenclature er artsbeskrivelsen i utgangspunktet gyldig fra datoen den publiseres i en vitenskapelig journal.

Konklusjon

Etter ny taksonomi heter nå arten(e) “Grønn trepyton” – Morelia viridis:

“Sørlig grønn trepyton” – Morelia viridis og

“Nordlig grønn trepyton” – Morelia azurea.

Det er ingen morfologiske forskjeller på de to artene.

Norsk lov

Konsekvenser for norske reptilhobbyister:

Det er i utgangspunktet forbudt å innføre, omsette og holde eksotiske dyr etter norsk lov, regulert av Forskrift om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr:

Medio august 2017 ble det gjort unntak for 19 reptil-arter som spesifisert i vedlegg til forskriften.

Vi ser av vedleggets første posisjon at myndighetene tillater “grønn trepyton” – Morelia viridis, etter utdatert taksonomi. Per dags dato virker det ikke som M. azurea anerkjennes av norske myndigheter. I motsetning til søkeordene Morelia viridis får man ingen treff på Morelia azurea ved søk i artsdatabanken, som er en selvstendig, bruttofinansiert etat under Klima- og miljødepartementet.

Artene i fangenskap har i stor grad vært avlet om hverandre, etter filosofien om at det bare eksisterer en art likevel, slik at man må regne med at man har alle varianter av viridis, azurea og hybrider av disse. I tillegg er det svært få oppdrettere som kan produsere troverdig dokumentasjon på lokalitetstilhørighet for dyrene vi har i fangenskap i dag. Hverken Australia, Indonesia eller Papua Ny Guinea tillater eksport av viltfangede eksemplarer, og ikke er det lov å importere dem heller, slik at det ikke vil bli etablert noe dokumenterbart skille mellom artene i fangenskap med det første.

Ettersom “grønn trepyton” er betegnelsen som ble benyttet før oppdelingen til M. viridis og M. azurea samt at unntak fra forbud kun gjelder individer oppdrettet i fangenskap etter foreldre født i fangenskap blir den logiske konsekvensen at begge arter også må være tillatt i fremtiden. Skille de to fra hverandre vil være svært vanskelig. En oppdatering av vedlegget til forskriften hadde nok vært på sin plass, da det nok kan by på visse utfordringer å forklare lovligheten av M. azurea overfor lokale tilsynsmyndigheter og tollere om man (mot formodning) skulle ende opp med eierdokumentasjon som angir denne arten.