Australia

Typisk Australsk trepyton med sin karakteristiske hvite linje langs ryggraden

Historie

 

Lysgrå viser landmasse ved lavt havnivå

I Pleistocenepoken sørget vekslende sykluser av varmt / vått klima og perioder med tørt klima for stigende havnivå i våte perioder, mens tørt klima førte til synkende havnivå. I perioder med lavt havnivå ble et 150km bredt belte over Torresstredet tørrlagt og ga grobunn for en ekspanderende regnskog fra Ny-Guinea til Cape York. Dette har ført til en en utveksling av flora og fauna mellom de to områdene, deriblant våre søte små.

Som forklaring på hvorfor regnskogsområdene Lockerbie Scrub og Jardine River Catchment (som også er egnede habitater for GTP) ikke har Indo-Australsk regnskogsavhengig fauna antar mann at disse områdene har krympet inn under isitidene og senere ekspandert når forholdene igjen lå tilrette for det. I to omganger, for ca 125.000 år siden og senest for ca 6.500 år siden har regnskogene ekspandert utover de arealene de okkuperer i dag, men på disse tidspunktene var landbroen mellom Ny-Guinea og Australia ikke åpen, eller bare delvis åpen. Det vil da si at dyrene som er i Australia i dag har levd adskilt fra M. viridis på Ny-Guinea i minst 250.000 år.

Geografi

I Queensland’s Cape York Peninsula er grønn trepyton dokumentert i de tre sørligste regnskogsområdene, Iron Range nasjonalpark, Kawadji–Ngaachi Range og Mcillwraith Range som også er nasjonalpark.

Habitat

Sammenlagt i områdene har dyrene ca 2289 km² passende habitat, som her betyr regnskog og lianekrattskog. I iron range er det ganske flatt

GTP beveger seg sjeldent eller aldri utenfor ca 100m fra kjerneområdene. De tre områdene skilles fra hverandre av gressletter og vanlige skogsområder. Dyrene har aldri blitt dokumentert i skogsområder, gresssletter, ødemark eller i myr/våtmark.

M. viridis / M. Azurea er de desidert mest arboreale – trelevende – pytonartene som finnes. De er nattaktive og dagene tilbringes for det meste i trær, kveilet over en grein et sted mellom 10 og 20m over bakken. Et par timer etter solnedgang kommer de ned på bakkenivå for å jakte. De henger seg da vanligvis i en S posisjon, gjerne i bakkenær vegetasjon som busker og lave træ, med hodet pekende mot bakken og venter på at et byttedyr skal  vandre forbi.

Popoluasjon

Kilder:


Distribution, abundance and demography of green pythons (Morelia viridis) in Cape York Peninsula, Australia

Daniel James Deans Natusch and David Francis Stewart Natusch

http://www.publish.csiro.au/zo/ZO11031

The Distribution of the Green Python (Morelia viridis) in Australia

A thesis submitted for the degree of Master of Philosophy